søndag 31. januar 2016

Nervøse Søndag

Hei....bare en liten oppdatering herifra

Som nevnt i tidligere innlegg har det vært en periode med sykdom. I tillegg til standardinfeksjonene fra barnehagen har jeg hatt gallesten med litt komplikasjoner. Kort summert så skal jeg opereres i morgen. Noe jeg er nervøs for, men det skal bli veldig godt å få bort galleblæra. Normalt sett er jeg den som er operatør, men nå skal man være den som ligger i narkose, så da får man kjent på følelsen å være på pasientsiden :-)   ... og jeg føler at det er lov å være litt engstelig....

Uka som har gått har vært  ei uke med hverdagslige ting, ingen større prosjekter naturligvis. Jentene var hjemme fra barnehagen et par dager grunnet infeksjon....IGJEN.. men det gikk kjapt over denne gang heldigvis...

På helgene bruker vi å kose oss med en lang og hyggelig frokost sammen, før vi må finne på noe å gjøre ;-)  Så etter en fin formiddag her så dro vi til mormor og bestefar.  Take away middag ble det i dag, funker veldig bra det også :-)

Thea er ei herlig lita frøken som synes det er topp med kamera på iphone

Ida er også ei herlig jente ( jeg er jo så heldig å ha to), hun er mer skeptisk til dette med bilder og sånt ;-)

2 vakre jenter som jeg kommer til å tenke på i morgen


Da gjenstår det å pakke for morgendagen og huske at man skal møte fastende ;-)



Hilsen fra en litt engstelig Marianne










søndag 24. januar 2016

Middag hos søster

Så var det brått Søndag igjen. Jentene valgte å sove lenge for en gangs skyld, og da startet jo dagen bra.

Jentene har 4 faddere derav 2 av de er Anette og Tore.  De 2 andre er min søster og svoger.  Anette og Tore er engasjerte og stiller opp når det trengs.  Siden vi flyttet inn i hus i Desember i fjor, med en hage som omtrent var gjengrodd, så stilte de jammen opp for å få hagen representabel igjen også.  Tore har fått ned noen store trær slik at vi nå har en fantastisk utsikt. Vi er veldig heldige som har de i livet vårt.  Det er også noen andre som stiller like mye opp, men de presenteres senere. Jeg er veldig glad for nettverket jentene og jeg har.

I dag hadde jeg behov for å ha vært en tur på jobb for å få ordnet noe, og siden sykehuset nå har flyttet til Kalnes så tar det litt tid og komme seg frem og tilbake.  Det ble en ny og tyngre hverdag etter sykehuset flyttet på seg altså ! Men man må jo bare tilpasse seg.

Det er litt lettere (og raskere ) og få unna ting om jentene ikke er med, så da kom Anette og Tore på besøk slik at jeg kunne få gjort det jeg skulle. Jentene hadde uansett kjedet seg og de har det alltid så fint med Anette og Tore.

Jentene var forresten på besøk hos meg forrige helg da jeg måtte tilbringe noen døgn på sykehuset som pasient, og de klarte da å utløse hjertestansalarmen !  Så da var det bare å stå og vente på hele stans teamet som kom løpende og informere om falsk alarm.  Egentlig litt merkelig at de har alarmen i en slik høyde at 2 åringer kan utløse alarmen. Og det er jo så flotte farger så jeg skjønner jo at barn bare MÅ trykke eller dra i snoren et par ganger ;-) 

Uansett, jentene hadde det toppen med Anette og Tore mens jeg var borte. De var ute i snøen, akte og bygde snømann.


Anette med jentene


I dag var vi bedt til søster på middag.  Alle 9 igjen, var bare å trekke pusten dypt og rusle i vei;-) Søster bor nøyaktig 210 meter fra oss, og i dag tenkte jeg vi skulle forsøke å gå alle 3, i stedet for å bruke vogn.  Det gikk så flott så, begynner å få "store" jenter.

Var så god middag, søster kan det med å lage mat hun også :-)   Tror det genet skippet meg !!!!



Det gikk like bra å rusle hjemover i mørket, men de synes det var var veldig godt å holde mamma i hånda. Og jeg ? jeg følte meg som verdens heldigste der jeg gikk med en liten varm hånd i hver hånd :-)

Da er det hvile og litt Netflix før seng og ny uke....


Hilsen  Marianne








onsdag 20. januar 2016

Sykdom

Barn i barnhage er ensbetydende med perioder med sykdommer, gjerne der alle i nærmeste familie også blir slått ut. Så her er vi midt i dette inkludert undertegnede. 

Så noen skiløyper får foreløpig ikke besøk av meg, men det hadde vært deilig å kunne tatt seg en skitur altså. Selv om det er kaldt, så synes jeg det er vakkert ute nå.  Savner å komme tilbake til hverdagen.




Men fikk i så fall en liten tur ut i dag da jeg var på Helsehuset. Da fanget jeg også opp dette øyeblikket :-)

Høres mer etter denne sykdomsrunden er over, og så krysses fingre for at det blir lenge til neste gang sykdom slår til igjen :-)


Hilsen
Marianne

søndag 10. januar 2016

Lapskaus og utelek

Vi er så heldige at vi bor nære mine foreldre, og min søster og hennes familie. I dag var vi invitert til våre foreldre på middag.

Når vi alle treffes så teller vi 9 stk.  Jeg har mine tvillingjenter på snart 2 år,  og min ene niese er på samme alder og min andre niese nærmer seg 4 år. Så det er virkelig liv når vi samles.

Det er hyggelig, men kjennes også godt å komme hjem og puste ut etterpå ;-)

Før middag kledde vi godt på oss og gikk ut i snøen. Må jo benytte sjansen, plutselig er snøen borte igjen.

But first, let me take a selfie.. den har jo blitt helt obligatorisk i disse dager ;-)



Videre følger det en del bilder fra dagen der familien min blir introdusert


 Min søster Lisa i god fart OPPOVER bakken


                                         Svoger Anders og niese Emilie, også i god fart oppover



                                                                     Niese Andrea


Her har vi også fått med mormor på bilde, etter vi hadde begravd henne i snø


                                                    Anders og Thea på vei ned bakken

                                                        
Ida var ikke interessert i å bli tatt bilde av i dag


                                                            Andrea derimot ;-)

                              Mormor, kjekt med dress !  Bestefar var inne og så på Tour de Ski

Deretter bar det inn med hele gjengen for middag. Det var en veldig god lapskaus som mormor hadde lagd,  og til dessert hadde min søster lagd Napoleonskake som smakte så godt.  Bilder fra middagsmåltidet er omtrent umulig å få tatt. Med 4 små barn så hersker det fulle kaos, men det har nesten blitt en vane nå :-) .... men mat fikk vi i oss, men ikke helt samtidig...

Deretter så begynte de små å bli trette etter dagen så da var det å komme seg hjem og i seng med de.


Nå venter en ny uke med jobb og barnehage....så det er bare å lade opp...


Hilsen Marianne